Bør SpA-pasienter vaksineres mot COVID-19?
Vaksinen mot COVID-19 fører ikke til forverring eller oppbluss av revmatisk sykdom. Revmatikere får heller ikke flere eller verre bivirkninger enn andre. Fagekspertisen mener derfor at de som har spondyloartritt vil ha god nytte av å vaksineres, men at de bør snakke med egen lege om de bør stoppe eventuell immundempende behandling.
I desember 2020 holdt det amerikanske spondyloartrittforbundet et direkte webinar angående de nye vaksinene mot COVID-19. Der svarte to medisinske eksperter på spørsmål rundt spondyloartritt og vaksinering for denne pasientgruppen. Dr. James Rosenmaum, revmatolog, og Dr. Kevin Winthrop, epidemiolog, gjorde rede for bruk av både Pfizer-vaksinen og Moderna-vaksinen.
– Den nye vaksinen mot COVID-19 er over 90 prosent effektiv. Det er veldig høyt. De fleste influensavaksiner vi kjenner til fra før er mellom 60 og 70 prosent effektive, uttalte Dr. Winthrop.
Norske anbefalinger
Spafo Norge har vært i kontakt med helsepersonell i Norge angående COVID-19 og vaksinering av SpA-pasienter i Norge. Overlege og professor Bjørg-Tilde Fevang ved Klinisk institutt, Revmatologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus, viser til de utenlandske rådene og anbefalingene til EULAR (European League Against Rheumatism). Vaksinerådene fra EULAR samsvarer med de amerikanske rådene, som ble gitt i det amerikanske spondyloartrittforbundet sitt webinar, og som vi refererer til i denne artikkelen.
2. februar 2021 ble det publisert pasientinformasjon i en nasjonal veileder innenfor revmatologi angående COVID-19. Om vaksinering står det:
Som hovedregel anbefaler vi at alle med inflammatorisk revmatisk sykdom tar koronavaksine så snart de får tilbud om det, og at den revmatiske behandlingen ikke endres som følge av dette. For pasienter som står på immundempende legemiddel som gis med en eller flere ukers mellomrom kan behandlende lege vurdere om det er grunnlag for å utsette neste behandlingsdose for å gi tid til vaksinerespons. Dette må vurderes i forhold til pasientens grunnsykdom og behov for kontinuitet i behandling.
Her finner du oppdatert informasjon på norsk om COVID-19 og inflammatoriske revmatiske sykdommer
Effektive vaksiner
Den amerikanske epidemiologen Winthrop fortalte i webinaret at før Pfizer-vaksinen ble godkjent ble det gjennomført en studie på 43 000 deltakere, fordelt på to grupper. En gruppe fikk den reelle vaksinen, mens den andre gruppen fikk placebo (uten virkning). Vaksinen ble testet på pasienter som ikke tidligere har vært smittet av COVID-19. Deretter registrerte man hvor mange som ble smittet i hver gruppe. Etter at det bare oppsto 164 smittetilfeller ansees vaksinen som svært effektiv.
Det ble ikke registrert alvorlige bivirkninger, men ømhet, rødhet i armen og lette influensasymptomer som går over etter noen dager har vært de mest vanlige.
Hvordan fungerer vaksinen?
Dr. Winthrop utdypet at dette er en ny type vaksine som aldri har blitt brukt på mennesker før, utenom medisinsk testing i utviklingen av vaksinen. Tradisjonelt er det blitt brukt levende eller svekket virus i vaksiner, noe som er vanlig i influensavaksiner.
Den nye vaksinen er en mRNA-basert vaksine. Den består ikke av noen deler av COVID-19, verken levende eller dødt virus. Istedenfor inneholder den en genetisk kode for piggproteinet COVID-19.
Dette fungerer ved å gjøre menneskekroppen klar til å forberede seg og forsvare seg mot viruset, gjennom produksjon av T-celler og antistoffer. Forskerne bruker en liten del av arvestoffet til viruset, og vaksinen sender en bit av arvestoffet til viruset inn i kroppen. Det gjør at celler produserer koronapigger og ikke hele virus, som ved en ekte infeksjon. Piggene får immunforsvaret til å reagere, og det dannes antistoffer mot viruset. Immunforsvaret vårt lures dermed til å tro at det er ekte virus.
Hvis man senere blir eksponert for ekte koronavirus vil antistoffene som er dannet ved vaksinasjon feste seg til piggene på viruset. Dette vil hindre viruset i å komme seg videre og bryte inn i cellene i kroppen, og det kan da heller ikke formere seg.
Pfizer- og Moderna-vaksinene er laget litt forskjellig fra hverandre, og derfor må Pfizer-vaksinen oppbevares i -70 grader, mens Moderna-vaksinen kan oppbevares ved -20 grader. Begge vaksinene krever to doser med omtrent 3-4 uker mellom for at man skal være fullt vaksinert.
Anbefaler vaksine
De medisinske ekspertene i panelet anbefalte alle å ta vaksinen, til tross for revmatisk sykdom som spondyloartritt. På spørsmål om det er farlig for pasienter med spondyloartritt å ta vaksinen, svarte de at det er like trygt for revmatikere å ta vaksinen som andre friske.
– Det er flere fordeler ved å ta vaksinen enn ulemper ved å ikke ta den, uttalte revmatolog Rosenbaum.
Han hevdet også at denne vaksinen ikke fører til forverring eller oppblussing av revmatisk sykdom, fordi den ikke inneholder levende virus. Revmatikere får ikke flere eller verre bivirkninger enn andre.
LES OGSÅ: HLA-B27s rolle ved spondyloartritt
SpA-pasienter med i studien
Personer med autoimmune sykdommer ble inkludert i studien av Pfizer-vaksinen, dersom tilstanden deres hadde vært stabil i seks uker før studien. Det var ingen åpenbar forskjell på deres respons på vaksinen, sammenlignet med andre. Man ville imidlertid ikke ha personer som brukte immundempende medisiner i studien, heller ikke gravide og ammende.
Selv om det ikke er samlet data i forsøkene når det gjelder pasienter som bruker immundempende behandling, er man tilfreds med at det er en mRNA-vaksine. Fagekspertene mente vaksinen derfor den er trygg å bruke for personer med immunforsvar som kan være lavt. Dette inkluderer også pasienter på sykdomsmodifiserende behandling, som metotreksat, steroider og biologiske medisiner som TNFalfa-hemmere og IL17A-hemmere.
Biologisk medisin og vaksinering
De som bruker biologiske medisiner kan også ta vaksinen, men bør individuelt snakke med sin revmatolog om det er nødvendig å stoppe med medisinen rundt den uken man skal vaksinere seg. De er usikre på om de biologiske stoffene kan dempe kroppens respons på vaksinen, noe som betyr at vaksinen kan gi lavere nivåer av beskyttelse mot COVID-19.
– Det er en viss mulighet for at immunforsvaret er litt dårlig på grunn av immunsupprimerende medisin. Det kan hjelpe å unngå en dose for å booste opp immunforsvaret litt før man får vaksinen, sa Dr. Rosenbaum.
Han la til at det er viktig å merke seg at dersom immunforsvaret er lavt, kan vaksinens effektivitetsnivå bli redusert. Dette er fordi immunforsvaret ditt kanskje ikke fungerer like bra til å produsere alle T-celler og antigener som en frisk person ville gjort.
– Det er ingen grunn til å tro at personer med spondyloartritt, eller personer som bruker immunsupprimerende medisiner, vil ha flere bivirkninger av vaksinen. Faktisk mener man at folk i denne kategorien vil ha færre bivirkninger, og sannsynligvis vil de tåle vaksinen bedre, sa han.
LES OGSÅ: Pandemien har gitt økt dialog og nye muligheter
Stoppe biologisk medisin ved vaksinering?
Det er knyttet spørsmål til om færre bivirkninger av vaksinen også betyr at den har dårligere effekt. Videre forskning vil vise om denne pasientgruppen må ha en høyere vaksinedose for å få best mulig effekt av vaksinen, eller en ekstra boosterdose av vaksinen.
American College of Rheumatology (ACR) har dannet en arbeidsgruppe for å studere dette spørsmålet. Dr. Winthrop er en del av dette arbeidet. I en tidligere studie hadde pasienter som stoppet metotreksat i to uker fra datoen de fikk influensavaksine litt bedre immunrespons.
– Om det også gjelder andre vaksiner vet vi ikke. Det kan være en begrunnelse for å hoppe over en dose av TNFalfa-hemmere før du tar vaksinen, men det er et åpent spørsmål, som vi trenger mer forskning rundt med hensyn til den nye vaksinen mot COVID-19, sa epidemiolog Winthrop.
– Ta pause om du kan
Dr. Rosenbaum sa at dersom en pasient skal stoppe den biologiske medisinen for å få vaksinen bør det vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er avhengig av om en person er komfortabel med å utvide tiden mellom to doser, eller om pasienten blir dårligere av å ha et større tidsrom mellom dosene av den biologiske medisinen.
Hans råd er å ta en pause fra de biologiske medisinene hvis du kan, både før og etter du mottar vaksinen, men hvis du ikke stopper medisineringen kan du fint ta vaksinen uansett. Vaksinens effekt kan reduseres noe, men han hevdet at du uansett vil få en god effekt av vaksinen.
– Prøv å maksimere tiden fra behandlingen med TNFalfa-hemmere til du får vaksinen, og prøv også å forsinke litt å ta TNFalfa-hemmere etter vaksinasjonen, for det er en kritisk tid for immunresponsen din. Selv om du har en noe redusert respons, tror jeg du kommer til å ha et godt nok beskyttelsesnivå mot COVID-19, sa han.
– Trigger ikke sykdommen
Dr. Rosenbaum presiserte at vaksinene mot COVID-19 ikke inneholder levende virus. Tradisjonelle levendebaserte vaksiner bruker en svekket form av viruset som forårsaker en bestemt sykdom, og kan potensielt utgjøre problemer for de som bruker immundempende medisiner.
Både Pfizer og BioNTECH og Moderna bruker en ny vaksineteknologi som, mRNA vaksiner, og hevder at ingen av de nye vaksinene derfor vil utgjøre noen risiko for de med spondyloartritt eller de som tar biologisk medisin.
– I og med at vaksinene er basert på ikke-levende materiale er det ikke ansett som risiko for dem som bruker biologisk medisin. Disse vaksinene trigger ikke sykdommen din, eller gir økt betennelsestilstand. Disse vaksinene er tryggere enn levende vaksiner for pasientgruppen som bruker biologisk medisin, oppsummerte han og la til;
– Vi anbefaler axSpA-pasienter å ta vaksinen. Ta kontakt med din lege eller revmatolog for å ta opp eventuelle spørsmål og bekymringer. Det er viktig at flest mulig blir vaksinert, sa han.
Dr. Winthrop avslutter med å anbefale å følge de viktigste rådene inntil videre, for å redusere smitterisikoen. Det er å vaske hender, bruke munnbind og holde god nok avstand.
Prioritering i vaksinekøen i Norge
Pasienter under 65 år med inflammatorisk revmatisk sykdom som får sykdomsmodifiserende medisiner (syntetisk eller biologisk DMARDs) ‐ som f.eks. metotreksat og TNFalfa‐hemmere ‐ er en prioritert gruppe i prioriteringsrekkefølgen som Folkehelseinstituttet har vedtatt. De er plassert i prioriteringsgruppe 5‐7.
Du vil bli kontaktet av fastlegen/kommunen din når det er mulighet for deg å få vaksinen.
