Færre med PsA rammes av uveitt og tarmsykdom

Psoriasisartrittpasienter har lavere risiko for å utvikle øyebetennelse og inflammatorisk tarmsykdom, sammenlignet med de som har diagnosene ankyloserende spondylitt og udifferensiert spondyloartritt.

Spondyloartrittdiagnosene ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom), psoriasisartritt og udifferensiert spondyloartritt er alle i varierende grad forbundet med følgelidelser. Svenske forskere ville derfor finne ut hvor stor forekomsten var av følgelidelsene regnbuehinnebetennelse (fremre uveitt), psoriasis og inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs kolitt), og hvor stor risiko det var for å utvikle disse under sykdomsforløpet.

Udifferensiert spondyloartritt

Pasienter med udifferensiert spondyloartritt har noen av symptomene, men mangler en del spesifikke funn man ser ved for eksempel ankyloserende spondylitt og psoriasisartritt. Noen betegner udifferensiert spondyloartritt som perifer spondyloartritt. Diagnosen kan ses på som forstadiet til aksial spondylo­artritt, men sykdommen kan også utvikle seg til en av de andre spondyloartrittene, som for eksempel psoriasisartritt. Det kan nemlig ta mange år fra man merker de første symptomene til eventuelle hudforandringer eller radio­grafiske forandringer blir synlige. MR kan imidlertid avsløre betennelse og forandringer på iliosakralleddene på et tidlig tidspunkt.

LES MER OM DE ULIKE SPONDYLOARTRITTDIAGNOSENE HER

Stor studie

Tallene i studien er hentet fra et nasjonalt svensk register, og over 41 400 pasienter i alderen 18 til 69 år ble fulgt gjennom ti år, fram til 2016. Noen ble inkludert underveis, dersom de ble diagnostisert med en av de tre SpA-diagnosene i etterkant av studiestart og det ble registrert en av de tre følgelidelsene. Av 8517 personer med ankyloserende spondylitt (AS) var 68 prosent menn. Av 22 667 med psoriasisartritt (PsA) var 46 prosent menn, og av 10 245 med udifferensiert spondyloartritt (uSpA) var 44 prosent menn.

Menn har større risiko

Forskerne presenterte studien sin på EULAR i 2019. De beskriver at de fant at det var høyest forekomst av fremre uveitt hos AS-pasientene. 1852 med AS og 1498 med uSpA var registrert med uveitt, men bare 356 med PsA var registrert med den samme følgelidelsen. Forskerne mener derfor at pasienter med PsA har betydelig lavere risiko for å utvikle slik øyebetennelse. Studien viser imidlertid at dersom man er mann og har AS eller PsA er risikoen for å utvikle slik betennelse i regnbuehuinnen større.

Rødt og betent øye
AS-pasientene hadde størst forekomst av øyebetennelse. Foto: Claudio Fichera/Dreamstime.com

Tydelige forskjeller

Forskerne avdekket også at PsA-pasientene hadde lavere risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom (IBD) enn pasienter med AS og uSpA. 615 pasienter med AS og 632 med uSpA var registrert med IBD, men bare 504 av de med PsA.

Når det gjaldt psoriasis var jo alle i PsA-gruppen registrert med det, men det var en liten forskjell på forekomsten blant de to andre SpA-gruppene. Blant 8517 med AS var det registrert psoriasis hos 264 personer, mens det blant 10 245 med uSpA var registrert 405 med denne hudlidelsen.

– Forekomsten av slike ekstraartikulære manifestasjoner var tydelig forskjellig mellom de ulike undergruppene av spondyloartritt, konkluderer de svenske forskerne.

LES OGSÅ: Spondyloartritt – Ikke bare vondt i ryggen

Diagnosetid

En britisk studie fra samme EULAR-konferanse har også undersøkt forekomsten av IBD, uveitt og psoriasis hos de med aksial spondyloartritt (axSpA) og psoriasisartritt. De ville undersøke om utviklingen av denne typen tilleggslidelser hadde med sykdomsvarighet å gjøre, og om forsinkelse i diagnosetid hadde betydning.

– Selv om diagnosetiden for inflammatorisk revmatisk sykdom har blitt redusert de siste årene, er det fortsatt et betydelig gap, spesielt i axSpA. Det finnes begrensede data om forholdet mellom diagnostisk forsinkelse og følgelidelser, skriver forskerne.

De tok for seg datamateriale fra 988 pasienter, 418 med axSpA og 570 med PsA. I axSpA-gruppen fant de uveitt, IBD og psoriasis hos nesten 45 prosent av deltagerne. 67 prosent av disse hadde mer enn én av følgelidelsene. I PsA-gruppen hadde nesten 6 prosent IBD eller uveitt, men bare 0,5 prosent hadde begge deler. Alle hadde psoriasis.

Psoriasis og ledd

Når man ser på studier som tar for seg tid fra symptomstart til diagnose er det viktig å ikke bare se på gjennomsnittstall. Det kan nemlig være store utslag i hver ende av skalaen. Når noen har veldig mange års forsinkelse dras snittet unaturlig høyt opp. Derfor bruker forskerne det de kaller medianen – altså den midterste verdien. Blant axSpA-pasientene var medianen for diagnosetid på fire år, men spennet var på 1-10 år. For de med PsA var medianen for diagnosetid på 1 år, med et spenn på 0-2 år.

Man plasserer gjerne psoriasisartrittpasientene i to hovedgrupper; de med sammenfallende symptomer som aksial spondyloartritt, hvor ryggraden er involvert, og de med symptomer som er mer likt leddgikt (RA). Forskerne skriver at de i PsA-gruppen så en median diagnoseforsinkelse på 4 år mellom psoriasisutbrudd og fastsatt diagnose.

I 42 av tilfellene dukket psoriasis opp etter at leddsymptomene startet. Over halvparten av PsA-pasientene hadde fem eller flere ledd som var rammet, såkalt polyartikulær artritt. 20 prosent av disse hadde leddødeleggelser og nesten 18 prosent hadde involvering av ryggraden.

Kvinne holder seg på magen
PsA-pasientene hadde lavere risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Foto: Clipart.com

Tarmsykdom

52 av 418 med axSpA hadde IBD. 23 av disse hadde Crohns sykdom, 21 ulcerøs kolitt og resten ble klassifisert som udifferensiert inflammatorisk tarmsykdom. Bare 14 av de 570 med PsA hadde IBD. Det var 7 med Crohns sykdom, 4 med ulcerøs kolitt og 3 med den udifferensierte typen.

– Forekomsten av uveitt og IBD i denne kohorten ser høyere ut for de med axSpA enn PsA, og er relatert til sykdomsvarighet. Diagnostisk forsinkelse forekommer i begge gruppene, men det er mer signifikant hos de med axSpA. Dette bør markeres som et prioritert forskningsområde, for å forbedre behandlingsresultatene for personer som er rammet av SpA, konkluderer de britiske forskerne.

Artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 2-21. Det er kun noen av artiklene fra bladet som legges ut åpent på nett.

Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spafo Norge via denne lenken. Da får du også tilgang på tidligere utgivelser av medlemsbladet Spondylitten i vårt digitale arkiv.

Kanskje du også liker disse: