Livsstilanbefalinger ved revmatisk sykdom
EULAR har utarbeidet nye anbefalinger for å hjelpe pasienter med livsstilvalg. Det skal bidra til å forhindre progresjon av revmatisk sykdom.
European Alliance of Associations for Rheumatology (EULAR) har sett på evidensbaserte anbefalinger når det gjelder livsstil hos de som lever med revmatiske sykdommer. Det betyr at arbeidsgruppen deres har skrevet anbefalingene basert på informasjon fra god forskning og resultater og konklusjoner fra gyldige og anerkjente studier.
– Anbefalinger tar sikte på å støtte sunne livsstilvalg og oppmuntre til arbeidsdeltakelse hos personer med revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettsykdommer (RMDs). Mens noen RMDs kan behandles med medikamenter, er ikke dette tilfellet for alle. Mange mennesker ser etter informasjon om hvordan de kan endre livsstil eller atferd, for å bidra til å forbedre symptomene og forhindre sykdomsprogresjon. Disse bør ses på som en integrert del av behandlingsregimet for personer med RMDs, og bør jevnlig diskuteres i klinisk praksis, skriver EULAR i en pressemelding.
Arbeidsgruppe
De mener at generelt bør alle voksne legge til rette for et sunt, balansert kosthold, og bør ha regelmessig fysisk trening.
– Det er imidlertid variasjon i rådene som gis til personer med RMDs, og tradisjonelt har mye av det ikke vært evidensbasert. For å fylle dette hullet ble det opprettet en EULAR-arbeidsgruppe for å samle tilgjengelige forskningsbevis og utvikle nye råd, skriver de. Arbeidsgruppen inkluderte blant annet helsepersonell innen revmatologi, geriatrikere, epidemiologer, folkehelseeksperter og personer med revmatisk sykdom. De vurderte seks viktige livsstilseksponeringer: trening, kosthold, vekt, alkohol, røyking og deltagelse i arbeidslivet.
Prinsipper og anbefalinger
Anbefalingene er publisert i Annals of the Rheumatic Diseases, og gir veiledning for personer med syv ulike revmatiske sykdommer: aksial spondyloartritt, psoriasisartritt, revmatoid artritt, artrose, systemisk lupus erythematosus, urinsyregikt og systemisk sklerose. Det legges vekt på at alle livsstilsendringer bør ses på som tillegg til medisinsk behandling – både medikamentell og ikke-medikamentell, som for eksempel fysioterapi.
– Samlet sett er det fem overordnede prinsipper og 18 anbefalinger. Prinsippene definerer viktigheten av en sunn livsstil, diskuterer hvordan passende livsstilsendringer bør iverksettes, og setter pasientens rolle i sammenheng med medisinske behandlinger, står det i pressemeldingen.
De fem overordnede prinsippene er:
- Forbedring av livsstil utfyller medisinsk behandling og erstatter den ikke.
- Forbedring av livsstil er en essensiell del av håndteringen ved revmatisk sykdom, og bidrar til generelle helsegevinster.
- Verdens helseorganisasjons anbefalinger for en sunn livsstil gjelder også for personer med revmatisk sykdom.
- Livsstilanbefalinger for hvert individ med en revmatisk sykdom avhenger av faktorer som alder, kjønn, helsetilstand, graviditet og tilleggslidelser.
- Det bør være jevnlige samtaler mellom personer med revmatisk sykdom og helsepersonell angående livsstilsfaktorer.
– Livsstilsendringer har potensielt betydelige fordeler for den generelle helsen, og spesifikt for helsen til de med revmatisk sykdom. Dette bør være et tilbakevendende og hyppig tema i samtaler mellom disse pasientene og helsepersonell, står det i de overordnede prinsippene.
Arbeidsgruppen mener kompleksiteten knyttet til revmatiske sykdommer gjør at denne pasientgruppen kan trenge veiledning og hjelp fra helsepersonell for å få til sunne livsstilsendringer knyttet til sykdommen sin.
Trening
Syv anbefalinger tar for seg trening. Der fremheves det at denne behandlingsformen er trygg, samt fordelene ved at fysisk aktivitet hjelper mot smerte, funksjonsnedsettelse og fører til bedre livskvalitet. Det gjelder spesielt blant personer med aksial spondyloartritt og artrose, da det forekommer sterk evidens på vedvarende effekt på smerteredusering og bedring av funksjon for disse to pasientgruppene.
Arbeidsgruppen trekker også frem at det aldri er for sent å starte med trening. Det legges vekt på at pasientene har nytteverdi av både kondisjons- og styrketrening.
– Personer med revmatisk sykdom bør ha minst moderat intensitet ved kondisjonstrening, minst 150 minutter per uke. Styrketrening bør gjennomføres to ganger per uke, står det.
Det er noen bevis på at gruppetrening med veiledning og støtte fra medpasienter kan være marginalt mer effektivt enn individuell trening.
– Dette bør ikke avskrekke pasientene fra å utføre hjemmebasert trening, hvis de ikke er i stand til å reise, eller ikke vil delta i veiledede grupper, står det.
Det viktigste er å utføre trening som interesserer den enkelte, og som passer inn i timeplanen, da det sannsynligvis vil føre til økt gjennomføring.
LES OGSÅ: Motivasjon og trening på egenhånd
Kosthold
Når det gjelder kosthold understreker to sentrale anbefalinger viktigheten av et sunt, balansert kosthold for personer med revmatiske sykdommer.
– Dette er råd som er i tråd med generelle anbefalinger for personer i befolkningen generelt. Når man vurderer både kosthold og trening, bør personer med revmatisk sykdom og helsepersonell samarbeide for å oppnå og opprettholde en sunn vekt, står det i pressemeldingen.
I anbefalingen fra arbeidsgruppen står det at det er viktig at pasienter med revmatisk sykdom har kunnskap om fordelene ved å opprettholde et sunt, balansert kosthold.
– Ubalanse i energiinntak og energiforbruk bidrar til at overvekt øker risikoen for kroniske sykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes, i befolkningen generelt, men også hos personer med revmatisk sykdom. Kvaliteten på maten er også knyttet til ernæringsrelaterte sykdommer. Verdens Helseorganisasjon anbefaler at folk bør spise mindre kaloririk mat, spesielt mat som er høy i mettet fett eller transfett og sukker. De bør spise mer frukt, grønnsaker og belgfrukter, og velg mat av vegetabilsk- og marin opprinnelse, står det.
Ulike mattyper
De belyser også temaet om enkelte matvarer påvirker den revmatiske sykdommen.
– Personer med revmatisk sykdom bør informeres om at inntak av spesifikke mattyper sannsynligvis ikke vil ha store fordeler med tanke på oppbluss av revmatisk sykdom, står det.
Det forklares at det har vært mange studier som undersøker den kliniske effekten av å spise spesifikke mattyper og næringsstoffer for de med denne typen diagnoser.
– For det meste har disse studiene vært småskala- eller pilotstudier, noe som har resultert i upresise estimater. Derfor kan man ikke trekke pålitelige konklusjoner. For enkelte matvarekomponenter er det utført større studier, for eksempel vitamin D for artrose og marin olje/omega 3 for leddgikt, som har rapportert litt effekt, men det vil neppe ha klinisk betydning, skriver de.
Arbeidsgruppen føyer til at mens et kosthold med høyt purininnhold er en risikofaktor for utbrudd av urinsyregikt, er det lite data fra kliniske studier om effekten av livsstilsendringer hos personer med denne diagnosen. EULAR-retningslinjene fra 2016 for behandling av urinsyregikt anbefaler imidlertid at man unngår sukkersøte drikker, tunge måltider og overdrevent inntak av kjøtt og sjømat. Urinsyregiktpasientene blir også der oppmuntret til å innta magre meieriprodukter. Dette støtter også arbeidsgruppen.
– Totalt sett er det lite sannsynlig at inntak av spesifikke mattyper vil ha store effekter på oppbluss av revmatisk sykdom, konkluderer de i de nye anbefalingene.
Overvekt og fedme
Noen spesifikke livsstilsfaktorer er også belyst, og arbeidsgruppen mener disse bør diskuteres i samråd med helsepersonell. Det gjelder vekt, alkohol og arbeidsliv. Arbeidsgruppen mener for eksempel at man bør vurdere justering av medisindose og behandlingsintervaller når en person går opp eller ned i vekt, samt vurdere den kliniske statusen med tanke på sykdomsoppbluss og tilleggslidelser.
– Personer med revmatiske sykdommer som er overvektige eller lider av fedme bør samarbeide med helsepersonell for å oppnå kontrollert og tilsiktet vekttap. Det bør gjøres gjennom sunt kosthold og økt fysisk aktivitet, da dette kan være gunstig for deres revmatiske sykdom. Det å være overvektig/sykelig overvektig er assosiert med høyere sykdomsaktivitet, og vekttap kan forbedre dette, skriver de.
Alkohol og røyk
Arbeidsgruppen mener også at alkoholforbruket til personer med revmatiske sykdommer bør være et tema det snakkes om med helsepersonell, spesielt ved oppstart av nye behandlinger, som for eksempel metotreksat.
– Selv om små mengder alkohol sannsynligvis ikke vil påvirke resultatene til personer med revmatiske sykdommer negativt, kan for eksempel personer med revmatoid artritt og urinsyregikt ha risiko for oppbluss – selv ved moderat alkoholforbruk. I tillegg bør røykere hjelpes til å slutte, siden røyking kan ha en effekt på symptomer ved sykdommen – i tillegg til de velkjente generelle helseeffektene, står det i pressemeldingen fra EULAR.
Arbeidsgruppen skriver i sine anbefalinger at røyking fører til høyere sykdomsbyrde og påvirker symptomer, funksjon, sykdomsaktivitet, sykdomsprogresjon og forekomst av tilleggslidelser ved alle de revmatiske sykdommene. Det er også noen bevis på at røyking kan begrense respons på sykdomsmodifiserende medikamenter for de med revmatoid artritt (leddgikt).
Arbeidsliv
– Arbeidsdeltakelse kan ha gunstig effekt på helseutfall for personer med revmatiske sykdommer, og bør derfor få oppmerksomhet i helsekonsultasjoner, skriver arbeidsgruppen.
Det er gjort flere studier om deltagelse i arbeidslivet for de med revmatiske sykdommer, inkludert studier av tiltak som tar sikte på å holde folk i arbeid. Selv om det er noen inkonsekvenser mellom disse studiene, indikerer mange at arbeid sannsynligvis ikke er skadelig. I noen tilfeller viser arbeid seg å være gunstig for helsen til de med revmatisk sykdom. Det er imidlertid sikre funn på at fysisk krevende jobber er assosiert med økt radiografisk progresjon hos de med aksial spondyloartritt.
– Med tanke på dette, og fordelene når det gjelder livskvalitet for de som er i arbeid generelt i befolkningen, bør arbeidet få økt oppmerksomhet i helsekonsultasjoner med personer med revmatiske sykdommer, skriver arbeidsgruppen.
De mener spesialisert helsepersonell bør involveres, samt at institusjoner i helse- og sosialsektoren, arbeidsgivere og pasientorganisasjoner bør tilby hjelp og støtte i forbindelse med deltagelse i arbeidslivet.
EULAR konkluderer i sin pressemelding med at de håper disse nye anbefalingene vil bli brukt som en del av pasientundervisningen, samt i samvalgprosessen mellom behandler og pasient. Det gjelder for eksempel når man utvikler og følger opp behandlingsplaner for personer med revmatiske sykdommer.
Hele anbefalingen finner du på engelsk på denne nettlenken
Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten 3-22. Det er kun noen av artiklene våre som legges ut på nett.
